Hva har jeg lært underveis...

Internett er blitt en del av vår hverdag, dette gjelder i like stor grad barn som oss voksne. Med dette følger et stort ansvar, som vi voksne må ta på vegne av våre egne barn, og ikke minst andres barn som vi skal jobbe med i barnehagen. Jeg har et inntrykk etter å ha jobbet med denne bloggen, om at det kanskje er litt for lite kunnskap på dette feltet blant både foreldre og barnehageansatte. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg hadde hørt om personvernloven tidligere, men jeg hadde ikke peiling på hva den egentlig sa. Jeg har nå fått kjennskap til at det faktisk finnes en lov, som har til oppgave å ivareta vår sikkerhet, og vår integritet i samfunnet.

Det finnes heldigvis noen forskrifter som sier noe om hva andre personer har lov til å gjøre eller ikke gjøre med opplysninger om meg. Disse forskriftene er på en måte en garanti for at andre ikke skal kunne gjøre som de vil mot meg, uten at dette vil få konsekvenser. Loven sier mest om personopplysninger, men herunder kommer også bruk av bilder. Denne loven ivaretar heldigvis alles behov, herunder alle barna vi har ansvaret for. Dette medfører at vi som har ansvaret for barn i barnehagene har visse kriterier vi må følge for at vi handler på lovlig vis.

Et av disse kriteriene er at vi må hente inn samtykke fra foreldrene før vi publiserer bilder av barna på internett eller andre steder. Igjen fører dette til at alle ansatte i barnehagene må reflektere over hva bildene man vil publisere skal gi utrykk for. Hvorfor ønsker vi i det hele tatt å publisere det vi gjør? Gjør vi det for barnas skyld, eller gjør vi det for at alle andre skal få se hvor flinke vi er til å gjøre ting i barnehagen? Viser vi hva barna kan, eller viser vi hva de gjør? Dette har ikke bare med personvernloven og gjøre, men også med retten til å være forskjellig, retten til å være unik. En enkel fingerregel burde derfor være at dersom man skal bruke bilder, burde det være situassjonsbilder og ikke porttrettbilder. En nærmere forklaring på begrepene finnes i bloggen min.